Hei :) du fant meg :D

Velkommen til Bedriftsbloggen min :)

mandag 16. april 2012

Destruktiv materialprøving

Uke 13 var vi på høgskolen (HIT) og fikk se hvordan man kan utføre forskjellige metoder for destruktiv materialprøving.

Her fikk vi først greier på hvordan vi tester strekkfastheten til et metall. Han som viste oss brukte et 10 mm rundtjern laget av jern. Han satt den fast i denne pressen og kjørte den sakte. Den tok altså å dro rundt jernet slik at det til slutt røk på midten. Den var koblet til en datamaskin som målte hvor mange kilo den dro med. Resultatet endte på 3,5 tonn! Bilde av målingen ser du under. Den første stedet hvor det brått forandrer seg er hvor den går over flytegrensa. Når den raser på slutten er hvor den går over bruddgrensa.

Ø10 sylindriske jern staven mens den er i maskinen.
Staven da den var brutt.


Analysen av sylinderens prøving.

Slagseighetsprøving

Neste maskin vi gikk over på var apparatet til slagseighetsprøving. Denne brukes ved å legge materialet i bunnen hvor da "hammerhode" vil fyke i mellom de to sidene slik at den treffer materialbiten og deler den omtrent i to. Bitene man bruker er standardiserte. Dette er for at det ikke skal bli feil resultater. 





Hardhetsprøving
Rockwell:
Hardhetsprøving ved rockwell prinsippet går ut på å ta et materiale som du skal teste og sette dette materialet fast i en maskin som presser forskjellige spisser ned i materialet. Da kan vi ut i fra hvor dypt hullet blir, gradene på hullet og putt resultatene inn i formler finne ut hvor hardt eller bløtt et materiale er.

Det er to former for rockwell prøving som er mest vanlig. Det er brinell og vickers. Brinell er den eldste formen og er en kuleformet spiss. Mens vickers er en slags diamantformet spiss.

Hardhetsprøving
Her brukte han en maskin som presset ned forskjellig typer spisser ned i materialet med et visst trykk. Når det er gjort kan en måle hvor dypt merket ble og hvor mange grader det ble på merket. Det er en del faktorer som må passes på slik at resultatet ikke blir feil. Som feks at du lager merket rett ved et eller flere merker. Dette er fordi materialet er svakere der.





lørdag 24. mars 2012

Uke 9-10

Fundamenter til flomlykter bakerst på båten:

Planlegging:
Da jeg kom på jobb fikk jeg utlevert tegninger av sjefen av noen fundamenter som skulle stå bakerst på båten, jeg har aldri jobbet kun etter arbeidstegning, så jeg startet først med å studere tegningen og diskutere den litt med sjefen min. Da jeg forstå det meste av den gikk jeg først i gang med å lage delene til den ene av de tre like fundamentene. Jeg fant frem kritt, tommestokk, vinkel og et bord jeg kunne jobbe på. Da var det å lage delene til den første, sette denne sammen og sjekke hvordan den ble før jeg startet på de to andre, følte at dette var tryggest slik at jeg ikke lagde deler til tre fundamenter som ikke passet.

Gjennomføring:

Jeg startet først med å klippe delene til den ene av de tre like fundamentene som sagt. Jeg fant frem riktig plate. Det var ikke noen oppgitt platetykkelse på tegningen, så sjefen min sa at jeg kunne velge mellom 6 og 8 mm, jeg fikk for 6 mm. Jeg fant frem en stor plate fra riolen med kranen. Jeg la den på arbeidsbordet, merket den opp med tommestokk og vinkel og deretter klippet delene i platesaksa. Topp platen på disse skulle det være to 12mm spor i og et 12mm hull i midten. Dette var for at flomlyktene skal kunne roteres.





For å lage disse sporene tok jeg først å merket av hullet i midten av platen og laget et kjørner merke med en kjørner og en hammer. Deretter gikk jeg i buret å lånte en passer verktøy som kan festes på skjærebrenneren for å feks kunne brenne en helt rund sirkel.

Jeg merket opp hvor sporet kom til å gå ved hjelp av en gradskrive, kritt, tommestokk, vinkel og en passer. Jeg slo så kjørner merker på midten og endene på sporene og så boret de. Dette for å lettere brenne sporene. Jeg forboret først med Ø5 bor, og så med Ø12 bor. Sporene og hullt i platen er på Ø12 fordi boltene som skal stå gjennom er på Ø10.


Platen var for stor til å festes i stikka som står på bormaskinen fra før av, så jeg tok to skrivtvinger i stedenfor, en på hver side av plata.










Da jeg hadde brent sporene på denne en platen. Satt jeg den sammen. Den består da av fire deler, en toppplate med to Ø12 spor og et Ø12 hull i midten, en avlang bakplate og to slags kneplater som da på en måte blir beina på den. Da jeg satt den sammen måtte jeg passe på å regne med avstanden fra kantane på 10 mm + platetykkelsen på platen.






Da jeg hadde sveiset den fast slik den skulle være, la jeg den inn på sveisebordet hvor en sveiser tar å helsveiser den. Den ble bedre enn jeg hadde forventet så da var jeg trygg på hvordan de skulle være og gikk i gang med å lage de to neste. Denne gangen lagde jeg delen samtidig for å spare tid.

Jeg måtte også montere disse bak over kargoen på båten, hvor jeg måtte slipe maling, kappe vekk noe av rekkverket og tilpasse dette slik at lyktene fikk plass.

Konklusjon:

De ble akk slik de skulle være og sjefen ble svært fornøyd. Monteringen av de gikk også bra. Den ene av de tre sveiset jeg også selv og denne ble jeg greit fornøyd med, så kan trenge litt mer sveisetrening føler jeg selv.





















Utstyr:
  • Kritt
  • Skjærebrenner
  • Passer
  • Gradskive
  • Vinkel
  • 2 Skrutvinger
  • Hammer
  • Vinkelsliper
  • Rettsliper
  • Elektrodeapparat
  • Mig apparat
  • Sveismaske
  • Kjørner
  • Bormaskin
  • Platesaks 

HMS:


Det viktigste punktene her var vel å bruke sveisemaske når jeg sveiset og brennerbriller når det trengtes, hørselsvern når jeg slipte og støvmaske da jeg slipte maling på båten. Ellers er det mer generelle HMS tiltak.

Læreplanmåle gjennomgått i denne jobben:

Dokumentasjon, kvalitet og HMS
  • Planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • Bruke rapporter og skjemaer i tråd medarbeidsoppgaver
  • Registrere avvik og foreslå korrigerende tiltak
  • Bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
  • Utføre stropping og anhuking i tråd med gjeldende regelverk
  • Bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • Drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • Vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
  • Utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
  • Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS 

 Platearbeid og produksjon
  • Velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
  • Klargjøre materialer for sammenføying
  • Beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
  • Bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • Gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
  • Utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • Bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • Sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

mandag 6. februar 2012

Uke 6

Innledning:


Jeg og Thorstein fikk forrige uke i oppgave å brenne av to fundamenter, en i hver sin tank. Dette hadde Thorstein gjort dagene før også i andre tanker så vi trengte ikke mye tid til planlegging. Vi fant frem utstyret vi trengte, rigget oss til og åpnet lokket til tanken på hoveddekk samt satt opp rekkverk og en presenning over siden det snødde.


Gjennomføring:


Vi startet med å sette opp en vifte i åpningen nederst i tanken slik at all malingen vi skulle brenne ble blåst ut. Deretter begynte vi å brenne av fundamentet. Vi brant også av et rør som gikk langs veggen. Vi byttet på å brenne fordi det var veldig mye å brenne der. Da vi fikk brent av alle delene fikk vi en kranfører til å løfte ut delene. Vi brukte brennerspiss på 10 - 25 mm fordi platene vi brant var på 12 mm tykke.


Da vi hadde gjort dette, var det på'n med sliping av det vi hadde brent. Fire av stedene vi brant skulle det slipes helt ned til platen som den var sveiset på, mens to steder var det sveiset på rett på veggen og gulvet, så der måtte vi kun slipe et godt stykke ned og runde sveisen.


Så skulle vi også hefte på en rund brikke over hullet der røret gikk.


Da vi hadde gjort dette måtte vi da også rydde alt ut av tanken og deretter støvsuge opp alt vi etterlot oss.


Utstyr:

  • Vinkelsliper
  • Skjærebrenner
  • Fluemaske
  • Brennerbriller
  • Sveisemaske
  • Elektrodesveiseapparat
  • Elektroder (3,25 mm)
  • Vifte
  • 2 Skjøteledninger
  • Hørselsvern
  • Støvsuger
  • Sopekost
  • Sopebrett
  • Brannduker
HMS:
  • Vi brukte fluemasker til en hver tid inne i tanken!
  • Vi var aldri alene å jobbet i tanken!
  • Vi brant godt på utsiden av sveisen da vi brant de to stedene som det ikke var sveiset fast i noen plate men rett i veggen og i gulvet.
  • Hadde et brannslukningsapparat rett i nærheten.
  • Hadde et godskjennings papir godt synlig på utsiden av manelokket til tanken nede i båten.
  • Sikret luken ned til tanken på hoveddekk med stilas og rødt og hvitt varselband

Læreplanmål inngått:

Dokumentasjon, kvalitet og HMS


  • planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • forklare hovedprinsippene i bedriftens kvalitetssikringssystem
  • bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
  • utføre stropping og anhuking i tråd med gjeldende regelverk
  • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
  • utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
  • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjon


  • velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
  • klargjøre materialer for sammenføying
  • beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
  • bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
  • utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
  • legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner
  • utføre varmebehandling og nedkjøling og forklare hva som skjer med materialer
  • gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer




Uke 3

Innledning:

Den uken jobbet jeg med et ganske stort fundament. Dette fundamentet var da en boks med åpning som var ca 3 meter lang og 1 meter høy. Denne skulle jeg og en til på jobb få opp på båten, opp til over brua. Deretter skulle vi se til at den passet der den skulle være. Hensikten med denne konstruksjonen var å dekke foran innsuget til nødmotoren. Dette for å dempe lyden i og med at båten ofte pleier å stå å gå på denne motoren når den står til havn.

Gjennomføring:

Det startet med en del venting fordi det måtte sveises ferdig på fundamentet. I mellom tiden tok jeg og Per Henning å rigget oss til med utstyr på båten, dette fikk en kranfører til å heise opp. Vi snakket også sammen om hvordan vi skulle gjennomføre jobben. Etter en stund fikk vi også løftet opp det store fundamentet med kranen. Vi fikk løftet det ganske nærme veggen hvor den skulle heises opp. Jobben vår ble da å kun sveise på noen ører og løftet konstruksjonen opp med taljer for å sjekke at den passet. Vi måtte også da slipe malingen av og måle hvor vi skulle plassere ørene. Da vi hadde fått sveiset på ørene og gjort det klart til å heise den opp, måtte Per Henning dra, så da fikk jeg hjelp av en annen på jobben. Vi brukte to plankebiter til å legge mellom fundamentet og veggen slik at vi ikke skulle skrape opp veggen. 

Den passet bra utifra at de bare måtte gjøre noe små justeringer jobben ble ferdig og riktig gjennomført.

Utstyr:
  • To 500 kilos kjetting taljer 
  • Vinkelsliper
  • Tommestokk
  • Brannhemmende duker
  • Brannslukningsapparat
  • Elektrodesveiseapparat - sveisemaske - elektroder
  • Kjøteledning
  • To plankebiter
HMS:

Brannduker ble mye brukt for ikke å få skade på gulv og vegger på båten.
Brannslukningsapparat var tilgjengelig
Sveisemaske ble brukt
Brukte mye kommunikasjon med kranfører. Kjørte veldig sakte og rolig

Læreplanmål:

Dokumentasjon, kvalitet og HMS
Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne


  • planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • registrere avvik og foreslå korrigerende tiltak
  • forklare hovedprinsippene i bedriftens kvalitetssikringssystem
  • bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
  • utføre stropping og anhuking i tråd med gjeldende regelverk
  • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
  • utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
  • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjon

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne


  • klargjøre materialer for sammenføying
  • beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
  • gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
  • utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner

Bilder:
Han jeg jobbet med sveiset opp et øre.

Fundamentet

Luken for luftinntaket som skal bli dekket over mer.


onsdag 7. desember 2011


Formål

Platearbeiderfaget skal legge grunnlag for arbeid med å forme plater, rør og profiler og sammenføying til større komponenter og konstruksjoner. Platearbeiderfaget utøves i skipsindustrien, offshore og i landbasert industri og følger nasjonale og internasjonale standarder og normer.
Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler forståelse for produksjonsprosesser, materialer, kvalitet og økonomi. Gjennom opplæringen skal lærlingen utvikle evne til nøyaktighet, tegningsforståelse og arbeid etter spesifikasjoner og prosedyrer. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler evne til å samarbeide med andre faggrupper.
Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen får bred og variert trening i material- og platebearbeiding og i sammenføyingsmetoder. Opplæringen skal gi trening i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av utført arbeid. Arbeid i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er platearbeider.


Etter Vg3

(PLA3Z01 - Platearbeiderfaget)

Dokumentasjon, kvalitet og HMSBeskrivelse av hovedområdet

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
  • bruke produktdatablader
  • planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
  • bruke rapporter og skjemaer i tråd medarbeidsoppgaver
  • registrere avvik og foreslå korrigerende tiltak
  • forklare hovedprinsippene i bedriftens kvalitetssikringssystem
  • bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
  • utføre stropping og anhuking i tråd med gjeldende regelverk
  • bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
  • drøfte faglige løsninger med kollegaer
  • vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
  • gjøre rede for bedriftens organisasjonsstruktur og egen plassering og funksjon i bedriften
  • utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
  • gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjonBeskrivelse av hovedområdet

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
  • velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
  • klargjøre materialer for sammenføying
  • beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
  • bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
  • utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
  • legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp
  • bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
  • bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
  • bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
  • sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner
  • demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner
  • utføre varmebehandling og nedkjøling og forklare hva som skjer med materialer
  • gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer
  • planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr

fredag 4. november 2011

Uke 38 - 48

Jeg har disse ukene gjort en del småjobber som jeg tenkte jeg heller kunne ta i ett innlegg, nemlig dette. Grunnen til mye småjobber er at 2 skip er forsinket til etter nyttår, så nå er det i gang med permiteringer også. :/

Kort innholdfortegnelse:
Jeg har vært med på å vaske slumtanker, sveiset opp noen plater, brent fra hverandre noen rør, sagd disse rørene opp, ryddet i den gamle hallen i og med at vi har fått ny hall, ryddet og jobbet i den nye hallen med å rydde og sveise sammen messanin dekk, brent fra hverandre rioler som skal kastes, tømt en riol og gjort den mindre.

Slumtankene:

Jeg og de to andre lærlingene har vasket inne i 3 av de 10 slumtankene på den ene båten siden denne skulle døpes og være ferdig dagen etterpå.

Utstyr:
  • Bøtte med såpe og vann
  • mopp
  • lampe
  • lavtrykks spyler
  • pumpe
  • lommelykt
  • tau
Utføring:

Tankene er ganske store og dype, det er 22 stigetrinn ned til hver av tanken så en må være utrolig forsiktig når en klater opp og ned der. Det lå et tynt lag med slum i bunnen av disse hvor gulvet buler nedover mot et hull i midten. Vi vasket og skylte all møkk ned til dette hullet, helt til det ble fullt og så tok vi en sugeslange som er koblet til en tank på land og sugde opp alt sammen.

Vurdering:

Denne jobben er normalt ikke noe jeg gjør, men det måtte ekstra hjelp til siden båten skulle stå ferdig dagen etter. Syntes jobben gikk ganske greit, men sugeslangene bør effektiviteres.


Rørbrenning:


Jeg fikk i oppgave å brenne noen store rør som satt sammen i noen bein. Dette skulle egentlig kastes, men formannen min tenkte at det kunne brukes og at det var fin brennertrening til meg.

Utstyr:

  • Brennervogn
  • Brennerforstykket
  • Tenner
  • Brennerhansker
  • Brennerbriller
HMS:
Vanlig HMS utstyr som verneklær og sko. Brenne forsiktig under røret, kan lett sprute!

Gjennomføring:
Jeg brant de rett å slett av ganske greit. Slet litt i starten men forbedret meg fort. 

Brenning av rioler:


Jeg har de siste dagene brent i stykker to rioler og forminsket en. En riol er stillinger som vi oppbevarer materialene våre. Disse skal jeg brenne i stykker og kaste fordi vi bytter hall og der er det ikke plass til så mye som i den forrige.

Utstyr:

  • Brenner
  • Brennerbriller
  • Tenner
HMS:
Bruke nødvendig hms utstyr som verneklær, sko, hansker og briller.

Gjennomføring:
Jeg startet med å tømme riolen for plater ved å bruke kranen og la de utover gulset oppå noen planker og slikt sånn at platene lett kan festen i kranen igjen.

Deretter brant jeg i stykker de to riolene som skulle kastes. Jeg startet øverst og brant meg nedover. 

På den siste riolen som bare skulle forminskes startet jeg med den ene siden av riolen som det er laget på ekstra med plass. Dette brant jeg av og slipte vekkt restene. Deretter tok jeg andre siden av riolen hvor det også var laget på ekstra lagringsplass og gjorde det samme.

Vurdering:
Grunnen til at jeg gjorde disse jobbene er at disse jobbene er god skjærebrennertrening og jeg føler at det var god trening også!

tirsdag 18. oktober 2011

Uke 38 og før

Jeg har ikke blogget på en god stund nå, men fremover skal jeg skjerpe meg!

I ukene som har vært har jeg gjort mye forskjellig. Jeg har brent ut et skott, altså et hull i veggen på båten som er ca. 2 meter høy og 1.7 meter bred. Dette har vi da løftet av båten og inn i verkstedet. Dette gjør vi for å få inn en vinsj som skal være der. Dette må vi gjøre to steder på hver av de to båtene som står der nå. Jeg var med på å få inn vinsjen på det ene stedet, også heftet på to av de.

Denne uka har jeg lagd noen treplater som vegger til et rom i den ene hallen som er til vaskedamene. Dette har meg og en til gjort med boltepistol. Vi måtte kappe platene får å få de til å passe.


Jeg har også brent en del aluminiums plater med plasma brenner og slipt de.

Kort oppsummering, skal blogge mer fremover!